Artikler 02.06.10

Anmeldelse: Sex and the City 2

Anmelder: Marika Öhrn

  • Tips en venn
Del:

Det begynner som det burde med Chrysler Bulidings tak glitrende i kapp med introduksjonstekstene. Siden går det bare utfor. Ikke så raskt til å begynne med, men mot slutten kommer det scener som får meg til å skjemmes på alle innblandedes veier.

Det har gått to år siden Carrie og Big giftet seg, men alt er ikke gull og grønne skoger. En velkommen pause dukker opp i form av en luksuriøs reise til Abu Dhabi, og byen som er grunnen til hele serien, blir byttet ut mot ørken. Ekteskapet (og selvfølgelig også aldring) står i sentrum for handlingen, med alle dets problemer, oppofringer, anpasninger og lykke, selv om det sistnevnte ikke alltid er så tydelig.

For å være ærlig så er filmen helt ok frem til den plagsomme markedsscenen (du kommer til å forstå hvilken jeg mener) mot slutten, men vi har lært oss å forvente mer enn så fra «Sex and the City». I blant kan man skimte glimt av seriens kvikkhet, blant annet i en treffsikker spøk om Jude Law, men disse glimtene er aldeles for få. Filmens absolutt beste scene er Charlottes og Mirandas bonding-scene, komplett med Cosmopolitans, om moderskapets bekymringer.

Mye kjennes igjen fra tidligere: Carrie velter seg i selvmedlidenhet og selvskapte problemer, Samanthas fokus ligger som alltid på seksualdriften og på å holde kroppen ung, Charlotte er like prydlig og ordentlig som alltid og Miranda er en kontrollfreak. Og mer enn noen annet er de beste venner. Det her er samme rollefigurer som vi alltid har elsket, men denne gangen fremstår de som akkurat rollefigurer og ikke ekte (om enn overdrevne) mennesker.

Man får en følelse av at denne filmen kun er laget for pengenes skyld, noe som også har blitt antydet i forskjellige medier. Den tidligere så sammensveisede vennegjengen føles ikke lenger ekte. Liksomlatteren fallet tett, mange av spøkene føles anstrengte og det blir alt for ofte farseartet. Manuset inneholder noen skikkelige bomskudd, fremfor alt når jentene skal kjøre girlpower-karaoke og låten som de sang kjente verken jeg eller noen i mitt selskap igjen. Og så den tidligere nevnte markedsscenen?

Fantastiske klær og accessoirer var en av seriens hovedattraksjoner og også den første filmen leverte på den fronten, men ikke en gang der lever oppfølgeren opp til forventningene. Misforstå meg rett, det finnes virkelig gullkorn som Mirandas glitrende grønne kjole, Samanthas jakke med centimeterlange nagler på akslene og en klassisk Carrie-outfit med en svart t-skjorte dekorert med trykket «J?adore Dior» i kombinasjon med en stor lilla prinsessekjole, men ettersom man har vant seg til å bli skjemt bort med Patricia Fields magiske kreasjoner kan jeg ikke hjelpe å føle meg ganske skuffet.

Hvis du vil ha din dose av Carrie & co skulle jeg anbefale å skaffe boksen i stedet for å legge penger på å se «Sex and the City 2». Men jeg må si at Liza Minelli i hvert fall rører seg overraskende bra for sin alder.




Marika

E-post