Magazine > Filmanmeldelser > Beasts of the…

Jeg likte den faktisk så godt at jeg dro med meg hele familien for å se den (den yngste av dem er kun syv år, men hun hadde ingen problem med å skjønne den).

Dette er den første filmen fra Benh Zeitlin og stammer fra Lucy Alibars teaterstykke «Juicy and Delicious», men dette må være en av de minst teatralske tilpasninger som noensinne har blitt laget. «Beasts of the Southern Wild» er en svevende, poetisk og magisk realistisk film, på mange måter et slags eventyr, hvor handlingen er lagt til «badekaret»; det ødelagte sumpbassenget utenfor flombarrieren som var ment å beskytte New Orleans.

Det er ikke mye å skryte av, men det er hjemmet til den seks år gamle Hushpuppy (Quvenzhane Wallis), hennes skrantende far Wink (Dwight Henry), og en blandet gruppe av mennesker som har bestemt seg for å bli. De er alt for fattige og stolte til å tillate seg selv å bli forflyttet til det de kaller «den tørre verden».

Hushpuppy bor i et falleferdig skur et lite stykke fra nærmeste nabo, faren hennes. Han vet at han ikke har lenge igjen, og jobber hardt for å forberede datteren sin på å klare seg selv. Det er imidlertid mulig at han overvurderer henne en smule, for i en av de første scenene setter hun ved et uhell fyr på stedet.

Filmen viser oss hvordan de kjemper for å overleve i tiden etter en stor flom – det er umulig å ikke tenke på den forferdelige orkanen «Katrina», til tross for at den aldri blir nevnt i filmen. Denne type sammendrag får filmen til å høres ut som noe av Ken Loach eller Dardenne-brødrene, men helhetsinntrykket er at den ligger nærmere Terrence Malick og David Gordon Greens «George Washington», og når vi nå er i gang, hvorfor ikke også nevne Tennessee Williams?

Det er umulig ikke å kjenne igjen innflytelsen fra Malicks i Hushpuppys fortellerstemme. Hennes fattigmanns-filosofering kunne ha vært for mye, men reddes inn fordi Wallis har en så overbevisende og karismatisk tilstedeværelse på skjermen. Prøv å forestille deg en blanding av Shirley Temple og Pam Grier – og beskrivelsene i filmen er faktisk helt nydelige – «Når det blir stille bak øyene mine, ser jeg alt som fikk meg til å fly rundt i usynlige deler».

Oversettelse: Camilla Lindvall Dahlgren